Tjuefjerde luke

Juleaften

Da var det endelig julaften!

Før i verden var tradisjonene knyttet til denne dagen ganske så annerledes enn de er i dag. En av de viktigste tradisjonene var bading. En badebalje ble fult og varmet opp og dette ble kalt lauve-vannet. Hele husholdningen skulle lauves, og alle badet i det samme vannet. Husbonden var naturlig nok først, så husfruen fulgt av ungene og så tjenestefolket til slutt. Stampen måtte ikke stå tom så lenge lauvingen sto på så når en var på veg ut av stampen måtte en annen sette foten oppi. Når en var lauvet fikk man seg en liten tår, en såkalt lauvesup.

Det skulle helst ikke gjøres for mye etter mørkets frembrudd på juleaften så det var viktig at juleneket var satt opp og at juleveden var hugget. Når hoggingen av juleveden var ferdig la man to vedkubber i kors på hoggestabben og de skulle ligge der til julen var ferdig.

Det var viktig å tenke på alle på juleaften, så dyra i fjøset fikk også litt ekstra med fôr denne dagen. Det var ikke uhørt for dem å få litt brød med ost og kanskje til og med en sup av juleølet.

Det var ikke bare dyra som bodde på låven, nissen skulle naturlig nok også ha sitt. Han fikk en stor porsjon med grøt og den skulle ha et ordentlig smørøye eller så ble han grinete.  

Juleaften har jo alltid vært en magisk tid, men dette mente man litt mer bokstavelig før i verden. Denne kvelden kunne man spå seg frem til mange ting. Dersom du hogget et hull i isen på ettermiddagen, kunne man se personen man kom til å gifte seg med i vannet. Man kunne også finne ut av hvem som skulle dø i løpet av året. Man måtte snike seg ut mens folk spiste julemiddag og så inn gjennom vinduet. Da kunne man av og til se at noen manglet skyggen sin og noen manglet til og med hode! De uten skygge eller hode var da de som skulle dø i løpet av året. Det var vel og merke ikke helt enkelt å kunne spå på denne måten. Man måtte nemlig ikke spise noe hele dagen før man gjorde dette, og det var jo litt kjedelig og gå helt til julekvelden uten å spise.

Det var også mye skumle krefter ute på julekvelden. Før mørkets frembrudd måtte man tegne kors over dør- og vinduskarmer og så klart over hver bås i fjøs og stall. Dette skulle beskytte oss fra de mørke maktene. Man skulle også være forsiktig med å gå for mye ute på kvelden. På julekvelden var nemlig oskereia ute og fløy. Dette var en gruppe med skrømt, vetter og andre skumle vesener som rei over himmelen og lagde leven og bråk. Dem tok med seg alt som ikke var ryddet opp rundt på gårdstun rundt om, og om det var folk ute kunne de finne på å ta med seg dem også!

Og med det er den siste luken i den kulturhistoriske adventskalenderen for 2021 åpnet. Vi håper dere har kost dere like mye med å lese den som vi har gjort med å skrive den. Vi håper dere alle får en hyggelig juleaften videre.

God Jul og Godt Nytt år fra oss her på Lilleheier Gård!