Jólablót
Jula feires i mange land og de fleste språk har sitt eget navn på høytida. Engelskmennene sier Christmas, tyskerne kaller det Weinachten og i Frankrike heter det Noël. Dette betyr «kristussmesse», «den hellige natten» og «fødselsdag». Disse navna er ganske selvforklarende, men hvorfor sier vi jul her i nord?
Navnet jul er en overlevning fra hedensk tid. På 600-tallet skjønte nemlig kirken at det var mye lettere å konvertere hedningene hvis de fikk fortsette med noen av de gamle festene sine. Så lenge de festet i Gud og Jesu navn så klart.
Før kristendommen kom hit til Skandinavia tilba folk mange hedenske guder. Det var mange merkedager i året hvor man æret disse gudene, men en av de viktigste festene i året var Jólablót. Jólablótet var en typisk hedensk fest. Dyr ble slaktet som ofre til gudene og så spiste man god mat og drakk øl og mjød til ære for Odin, Tor og alle de andre gudene. De sa ofte at man skal «drikke jól» istedenfor «feire jól», så alkoholkonsumet var åpenbart sentralt.
Jólablótet var ikke på juleaften, men ble feiret første fullmåne etter vintersolverv. Det falt derfor ofte på en dag i januar. Feiringen ble først flyttet til desember da folk konverterte til kristendommen for 1000 år siden. De beholdt allikevel navnet jul, festmåltidet og så klart den harde drekkinga. Det skulle ta mange hundre år før den ble tonet ned.
Julefeiringa er en god kombinasjon av hedenske feiringer, kristne tradisjoner, folkelige bondeskikker. Den har forandret seg mye opp igjennom århundrene, men det som har holdt seg konstant er at den skal handle om hygge og samvær med venner og familie som deler det de har. Her på gården ser vi tilbake på julas historie og setter pris på mangfoldet i den. Det er noe veldig fint i at tradisjoner utvikler seg og reflekterer både oss som feirer i dag og dem som feiret før oss.
