Nittende luke

Julepynt

Alle hjem har et særpreg når det kommer til julepynt. Noen liker glitter mens andre foretrekker halm. Det er de som sverger til englemotiver mens andre fyller huset sitt med nisser. Her på gården har vi alltid hatt litt av alt. Engler, nisser, julekrybber, julebukker og så klart masse bonader vi har samlet opp gjennom årene. Å pynte opp til jul er jo veldig koselig og hvordan det har blitt gjort har variert mye opp gjennom århundrene.

Den tidligste julepynten var talglys, eviggrønne vekster og halm. Før i verden var det jo ikke sånn at folk hadde råd eller mulighet til å kjøpe seg julepynt så pynten var laget av det man hadde. Man støpte så klart egne lys til jul og hadde ofte et stort pent lys stående på julebordet. Det var vanlig å dekke stuegulvet med halm på julekvelden og halmen ble også brukt til å lage uroer med små engler på, julebukker og annen pynt som ble satt rundt i huset. Granbar og einerkvister har også blitt flittig brukt som julepynt i gamle dager. Dette ble lagt utover gulvet for å gi god lukt. Å henge opp granbar i form av kranser og girlandere kom først på 1900-tallet.

Nissene dukker opp som julepynt utover 1900-tallet. Det kunne være i form av bilder og julekort, men også som figurer man satt rundt om i huset. Her i Østfold har vi jo de smilende «Haslenissene fra Askim. Disse plastnissene i de rynkete fjesene og store nesene har faktis blitt populære i mange land. Nissene ble også populære som motiv på bonader.

For de av dere som ikke er kjent med skikken er en bonad en papirplakat eller broderi du henger på vegen. Ordet er svensk, men skikken har vært vanlig i Norge også. Før i verden var det nemlig sånn at bonader var det man hadde å pynte veggene med. Oljemalerier var alt for dyrt for folk flest, men de fleste gårder hadde ei som kunne brodere. De første veggbonadene var av stoff og var vakkert brodert med bibelsitater eller bilder fra historien eller bibelske fortellinger. De var egentlig ikke knyttet spesielt til jula, men man hadde så klart ekstra fine bonader som kom fram under høytiden.

Utover 1800-tallet ble bonadene mindre populære og ble noe man bare hang opp i høytidene. På denne tiden startet produksjonen av papirbonader med julemotiv og motivene til den svenske illustratøren Jenny Nyström ble svært populære og endte opp på veggen i mange hjem i Norge og Sverige. Nyström var kjent «tomtarnas mamma», siden det var hennes illustrasjoner og julekort som skapte det svenske bildet av tomtegubben, eller fjøsnissen.  

Juletrepynt ble naturlig nok ikke vanlig før vi begynte med juletrær. Den første juletrepynten var ofte halmfigurer og talglys. Utover 1880-tallet begynte folk å selge figurer i glass og papir, men dette var mest for rikfolk. Folk flest lagde egen juletrepynt i mange tiår til. Glitteret kom først et stykke ut på 1900-tallet, men ble svært populært når det først kom.

Her på gården har vi so sagt litt av alt når det kommer til julepynt; Haslenisser, halmengler, en pent utskjæret julekrybbe i oliventre og så klart masse bonader. Vi er veldig glade i bonader her på gården, og nissene til Jenny Nyström er en favoritt blant flere av oss. Vi setter pris på andre motiver også, som for eksempel de tre vise menn i flosshatt. Uansett hvordan du pynter til jul så håper vi at hus og hjem blir fint for deg i jula, om det er med glitter, halm eller vegger fulle av bonader.