Attende luke

Juletrær er et av dem fremste julesymbolene for mange av oss. Det står i sentrum for mange av de viktige øyeblikkene i jula; tenningen av julegrana på julegateåpninger, pynting av treet med familien og juletrefester. Siden det er såpass sentralt i feiringen er det veldig rart å tenke på at det er en relativ ny tradisjon. Folk har pynta til jul med granbar på vinteren her til lands siden hedensk tid, men skikken med å hugge ned et tre, sette det i stua og henge pynt på det kom hit for ikke så lenge siden. 

Det var tyskerne som startet med juletrær. På 1500-tallet pynta handelslauga i tyske byer bytrærne med epler, småkaker og farga papir. Så kunne ungene gå å ta seg fra 13. dag jul. Etter hvert var det noen som tenkte at det ville blitt fint med et sånt tre inne i stua si. 

Det var ei engelsk dronning som gjorde skikken populær utenfor Tyskland. Dronning Victoria og Prins Albert av England var av tysk herkomst og dem hadde juletre. De var 1840 tallets største kjendispar, og da som nå var det sånn at folk ofte kopierte det kjendiser gjorde. Så når britiske aviser skrev at kongefamilien hadde et tre i stua si til jul så skulle plutselig alle fasjonable hjem ha det.

Vi i Skandinavia var faktisk litt forut for resten av verden med å ta denne juletretradisjonen fra tyskerne. Vi vet om juletrær på svenske herregårder så tidlig som på 1740 tallet. Her i Norge vet vi om et tre fra 1822. Grunnen til dette er at både Norge, Sverige og Danmark hadde mye tyske adels- og embedsmenn i våre høyere samfunnslag. Det var nok dem som satt opp de første juletrærne her i nord.    

Her på gården setter vi opp treet vårt lille juleaften, og vi hogger alltid eget tre. Vi er jo så heldige at vi har tilgang på mye skog og det er jo ikke slik at alle har det lenger. Vi håper dere blir fornøyde med treet i år også uansett om dere hogger eget, kjøper av noen andre eller går for en moderne vri med plast.