Første luke

Julenek

Nå har gradestokken krøpet godt under null og vinteren har for alvor meldt sin ankomst.  Dette betyr at det er på tide med en av de viktigste juletradisjonene vi har: Juleneket.  

Vi vet ikke når skikken med å henge opp julenek starter, men første gangen vi hører om den er på 1700-tallet. Da skrev nemlig flere prester om denne praksisen og de hadde ikke mye pent å si om den. Allerede da var det en gammel skikk og prestene mente at denne tradisjonen var en overlevning av hedendom og at den kunne spores tilbake til førkristen tid hvor man ofret til de hedenske gudene. Prestene hadde veldig lite til overs for hedendom og ville derfor ha tradisjonen til livs. Som dere sikkert har skjønner klarte ikke prestene å få has på denne skikken siden vi henger opp julenek den dag i dag. 

Det er litt omdiskutert om juleneket har noen hedensk bakgrunn eller ikke. Som med så mange skikker vet vi ikke når den startet, men det er lite som knyttet det til de hedenske gudene. Sannsynligvis var det nok før som nå en måte å gi litt juleglede til småfuglene i adventstiden. Kanskje bonden tenkte at om han var snill med fuglene nå ville de ligge unna kornavlingen hans til høsten.

Vi vet hvertfall at juleneket en viktig del av adventstiden. Neket skulle lages av det fineste kornet, og henges høyt oppe så både folk org dyr kunne se det. Det var også viktig å følge med på neket fordi fuglelivet kunne fortelle deg mye o det kommende året; Dersom spurven, tæljokse og dompapen var å finne i neket ditt betød det god kornhøst og et godt år, men hvis skjærer eller kråker kom til kunne det bli uår.

Nå som de kalde vinterdagene er over oss er det lite mat å få for de modige småfuglene som velger å overvintre her med oss istedenfor å reise sørover med sine mer varmekjære slektninger. Jeg mener at julekosen er like viktig for dem som bor ute som dem som bor inne, og derfor henger vi alltid opp flere nek her på gården.