Kakelinna
Etter noen fine uker med frost og pent snødekke har gradestokken igjen krøpet over null og sludd og regn tar over for snøen. Selv om vi ofte forbinder jula med snødekte landskap, julenissens slede og fjøsnissen som lister seg over snøen er desember egentlig en ganske mild måned. Tanken om den hvite jula er faktisk en ganske ny framstilling. I de fleste land i Europa snør det jo ikke så mye på vinteren og her i Østfold er tiden opp mot jul som oftest på den røde siden av gradestokken. Før i verden mente de faktisk at dette hang sammen med julebaksten.
Derfor kalles mildværsperioden som slår inn over landet den siste uka før jul kakelina, lefsetøvêret, lefsetøyra eller bryggjardøgri. Folk før i verden tenkte nemlig som så at tidlig i desember var det jo kaldt og det blir jo kaldt ut mot nyåret igjen. Det var tydelig noe som skjedde i denne perioden som førte til mildværet. Bakeovner er jo ganske varme da, så folk gikk ut ifra at det var fordi folk bakte så mye at været ble varmt.
Hvit jul ble først en populær idé rundt 1800-tallet med boken som «En Julefortelling» hvor Charles Dickens beskrev julen som en tid med mye snø. Dette hadde vært tilfellet i Dicken’s barndom, en uvanlig kald periode kalt den lille istiden. Bildet av julen som en snørik høytid spredde seg og havnet på julekort og i dikt.
Uten snø som kan lyse opp kvelden legger desembermørket seg tungt over tunet. Vi har også julekaker i ovnen, så det kan jo ha noe med saken å gjøre. Nå er det fortsatt ei stund til jul så været kan fort snu, men grønn eller hvit; jula kommer allikevel.
