Vekster i Julen
Vinteren er ikke tiden vi oftest forbinder med blomster og vekster, men planter har alltid vært en del av julefeiringen. Julestjerner og juleroser i vinduet og så klart de vintergrønne vekstene, med mørke grønne blader nåler i kontrast mot røde silkebånd og bær. Granbar, kristtorn og misteltein er gjengangere i mange juledekorasjoner, og dette er planter som har vært tilknyttet jula lenge.
Vintergrønne vekster har vært med julefeiringen vår lengst. Disse vekstene har en viktig rolle i folketroen og har nok vært med oss mye lenger enn vi har kilder på. En av de eldste konkrete eksemplene vi har på bruken av en vintergrønn vekst i jula er fra England. Der heter nemlig julenissen “Father Christmas”. I dag ser han oftest ut som julenissen vi kjenner med rød frakk og lue, men når han dukket opp på 1600-tallet var han er kledd i grønn kjortel og hadde en krans av grønn kristtorn med røde bær på hodet. Kristtornen har ikke vært spesielt utbredt her til lands, men vi har brukt egne vintergrønne vekster. Granbar og einer har begge blitt brukt som pynt i form av girlandere, vinterdekke over bedd og åkre og for å spre den gode lukten i huset.
Vi har så klart også juleblomstene, men dette er en nyere tradisjon; de dukket først opp på begynnelsen av forrige århundre. I dag tenker vi først å fremst på julestjernen som den store juleblomsten, men den er faktisk en relativ nykommer. Til å begynne med var det svibler, alpefioler og begonia som var blomstene folk forbandt med jula. Julestjernen og julerosen kom ikke før langt ut på 1900-tallet, men når de først kom utkonkurrerte de alt annet.
Vi har lite misteltein her på gården, men vi har en busk med kristtorn som trives godt og granbar har vi nok av. De brukes derfor flittig i dekorasjonen. Pene tuster i julenekene og en fin matte med granbar til trappa. Granbaret blir også dekke på gårdens mange bedd og tar vare på blomsterbeda våre gjennom vinteren.
