Sekstende luke

Julebukk

Vi forbinder julebukk med barn som går fra dør til dør og synger julesanger, men hadde du spurt folk før i verden ville de hatt helt andre assosiasjoner til dette ordet. Julebukken har en lang historie og dukker opp i flere tradisjoner opp gjennom århundrene.  

I eldre tider var julebukken vetter som vandret ute på julekvelden og hadde ingenting med syngende barn å gjøre. Det var vanlig skikk at folk rakte asken fra peisen over glørne før de gikk og la seg og når de sto opp på julemorgenen fant de ofte spor av julebukkene i asken. Hvordan de skulle ha kommet seg inn i peisen er uklart, men vi kan anta at de kom ned pipa. .    

Julebukkene kom også på besøk i en annen form: Ungdommer i kostymer. I romjulen gikk grupper med ungdommer kledd i masker fra hus til hus. Lederen av følget var kledd ut som Julebukken.. «Julebukken» hadde på seg et geiteskinn eller så bar han på et geitehode på en stokk.  

Disse følgene reiste fra gård til gård og lagde bråk og leven. De krevde så mat og drikke for å dra sin veg. Juleøl og dram var spesielt populært. Det var ikke før på 1800-tallet at tradisjonen ble slik vi kjenner den. Julebukk-karakteren tok nå form av små barn som vandret fra dør til dør og sang julesanger mot godteri. 

Halmbukkene mange av oss pynter med også knyttet til Julebukken. Barna lagde en slik bukk for så å gjemme den hos naboen. Dersom bukken ble funnet, skulle han få plass ved bordet, og gis mat og drikke. Bukken var av og til av halm, men granbar eller ull var også vanlig.

Her på gården har det vært lite besøk av julebukker opp gjennom åra. Vi ligger litt for langt unna det meste. Vi har nå kompensert med å sette opp mye bukker av både halm og granbar, og så synger vi en del for oss sjøl da.