Julemat
Dem fleste er vel enige om at julemiddagen er et av årets viktigste måltider. Hva som faktisk skal på bordet er det derimot stor uenighet om. I dagligvarebutikkene går ansatte kledd i t-skjorter med «team pinnekjøtt» og «team ribbe», det er avstemninger på internett og vi har pinnekjøtt- og ribbechips. Så hvilken av disse er den ekte, tradisjonelle julemiddagen?
Ingen av dem faktisk. Før i verden besto nemlig julemiddagen stort sett av grøt og fisk. Fisk til julemiddag har røtter tilbake til middelalderen hvor tiden fram til første juledag var fastetid og derfor spiste ikke folk kjøtt på julekvelden. Langs kysten var fersk torsk eller kveite vanlig, mens man i innlandet ofte spiste rakket eller lutet fisk.
Etter reformasjonen forsvant fastereglene, men tradisjonen overlevde mange steder, spesielt på Sørlandet og i Hardanger. Etterhvert ble det vanlig for rikfolk å spise kjøtt på juleaften, men de spiste ofte det som var populært på kontinentet som svane, and eller gås. Fattigfolk spiste det de hadde, men det var stort sett grøt og kanskje noe kjøtt eller fisk. Pinnekjøttet dukker opp på 1700-tallet og ribba gjør sitt inntog først når stekeovnen blir vanlig i norske hjem, altså tidlig på 1900-tallet. Relativt nylig med andre ord.
Her på gården er det naturlig nok ribba som gjelder, og her går det med en halv gris til jul. Det stekes ribbe, medisterkaker, julepølser, sosisser og alt av tilbehør. Det kokes sylte, tunge og det lages leverpostei. Selv om vi er en bastant ribbefamilie er vi ikke helt spart for diskusjonen da 3 av 4 av «ungene» er har funnet seg vestlendinger. Uansett hva du spiser til jul håper vi det er et måltid du setter pris på og deler med de du er glad i.
