Annadagen
Annadagen er en av de mange gamle, katolske helligdagene som mistet mye av sin religiøse betydning i løpet av århundrene for så å bli gitt ny mening. På primstaven var denne dagen markert med et tre, ei kanne eller et kors. Originalt var det minnedagen over Anna, Jomfru Marias mor, men ble etter reformasjonen en dag dedikert til førjulsarbeid.
Dagen var også kjent som Anna Pissihose fordi det visstnok alltid regnet på denne dagen. Det passet jo fint for da kunne du være inne og få starta på juleforberedelsene. Anne røytrau var et annet vanlig navn på dagen og det var fordi den markerte starten på julevasken. Da skulle dørterskler, bord og stoler hvitskures. Gulvet trengtes bare å sopes, men man strødde ofte einer på det også.
Det var også tiden for å starte julebaksten og støpning av julelys. I Sverige la de også lutefisken i bløt på Annadagen.
Den viktigste delen av denne dagen var nok allikevel juleølet. Svenskene kalte denne dagen Ann med kanna. For at ølet skulle være klart før jul måtte du nemlig starte brygginga denne dagen. Juleølet var en veldig viktig tradisjon i Norden, med røtter tilbake til hedensk tid. Bryggingen var til og med lovpålagt ganske lenge.
Øl er det kanskje ikke så mange som lager selv lenger, men julevask og julebakst er noe dem fleste av oss kjenner seg igjen i. Her på gården er vi godt i gang. Vi ønsker dere lykke til i juleforberedelsene. Når jeg står med mopp og støvsuger tenker jeg alltid at jeg kan belønne meg selv med julebakst senere. Da går det litt enklere.
