Jólablót
Jula feires i mange land og de fleste språk har sitt eget navn på høytida. Engelskmennene sier Christmas, tyskerne kaller det Weinachten og i Frankrike heter det Noël. Dette betyr «kristussmesse», «den hellige natten» og «fødselsdag». Disse navna er ganske selvforklarende, men hvorfor sier vi jul her i nord?
Navnet jul er en overlevning fra hedensk tid. Vi vet faktisk ikke hva ordet betyr, men det var navnet på vintermåneden før Norge ble kristnet.
Før kristendommen kom hit til Skandinavia tilba folk mange hedenske guder. Det var mange merkedager i året hvor man æret disse gudene, men en av de viktigste festene i året var Jólablót. Vi vet ikke så mye om Jólablótet, men det var nok en typisk hedensk fest. Dyr ble slaktet som ofre til gudene og så spiste man god mat og drakk øl og mjød til ære for Odin, Tor og alle de andre gudene. Det er til og med kilder som sier at man skulle «drikke jól» istedenfor «feire jól», så alkoholkonsumet var ganske så sentralt.
Jólablótet var ikke på juleaften, men ble feiret første fullmåne etter vintersolverv. Det falt derfor ofte på en dag i januar. Når SKandinavia konverte til kristendommen for 1000 år siden beholdt de noen aspekter ved de hedenske tradisjonene sine og ga dem nytt kristent innhold. Feiringen av jól ble flyttet til desember og ble en markering av Jesu fødsel, men de beholdt allikevel navnet jul, festmåltidet og så klart den harde drekkinga. Det skulle ta mange hundre år før den ble tonet ned.
Julefeiringa er en god kombinasjon av hedenske feiringer, kristne tradisjoner, folkelige bondeskikker. Den har forandret seg mye opp igjennom århundrene, men det som har holdt seg konstant er at den skal handle om hygge og samvær med venner og familie som deler det de har. Her på gården ser vi tilbake på julas historie og setter pris på mangfoldet i den. Det er noe veldig fint i at tradisjoner utvikler seg og reflekterer både oss som feirer i dag og dem som feiret før oss.
