Vi skal ikkje sova vekk sumarnatta
Sankthansaften er en av de mange feiringene hvor kvelden før helligdagen er blitt viktigere enn selve helligdagen. Sankthans, eller Jonsok, er den 24.juni og er minnedagen til Døperen Johannes, og markerer hans fødselsdag. Døperen Johannes, også kalt Hans eller Jon, var en viktig helgen i både Norden og Europa for øvrig. Sankthansfeiringen er derfor en feiring med dype røtter i hele Europa og en vi finner den på nesten alle primstaver i Norge. Den er oftest markert med et timeglass, en sol eller et kors. Feiringen av helgenen ble faset ut her til lands etter reformasjonen, men de folkelige skikkene knyttet til kvelden før Sankthans de har overlevd frem til moderne tid.
Det er mange skikker knyttet til denne sommernatta, og den mest utbredte av disse er Sankthansbålet. Folk har tent bål på sankthansaften siden middelalderen. Siden den gang har det også vært vanlig å samles rundt disse bålene for å synge, drikke og spise godt mat. Bålbrenningen har vært en vanlig tradisjon i store deler av Europa, men er ikke veldig utbredt i vårt naboland Sverige. Der er bålet byttet ut med en Maistang; en lang påle pyntet med bjørkekvister.
Selv om Maistangen aldri fulgte den svenske innvandringen over til Østfold har bjørkekvister vært en viktig del av tradisjonen her også. Her i Østfold pyntet vi hus med bjørkekvister, både ute og inne, og det var vanlig å spise rømmegrøt på dagen. Bålene ble tent på kvelden og de skulle brenne hele natten. Det ble også skutt med løskrutt, danset og drukket gjennom kvelden. Man skulle ifølge gammel tro ikke sove denne natten, og vertfall ikke i egen seng. Måtte man sove, skulle man legge seg i låven.
Sankthansaften var også en magisk natt; Hekser var ute og fløy og planter ble ekstra potente. Derfor skulle medisinplanter høstes denne kvelden og dersom man la 7 markblomster eller en firkløver under puten din kunne du drømme om din framtidige ektefelle. Trærne fikk også helbredende evner. Det var nemlig slik at om man hadde noen syke folk i huset skulle man bare dra dem gjennom et kløyvd tre noen ganger, binde treet sammen igjen og når treet vokste sammen igjen ville personen bli frisk.
Gresset var naturlig nok også magisk, for om du dro noe du hadde vevet gjennom gresset ville du unngå misvekst og uår.
Det var mer enn bare planter som var sterkere denne kvelden. De hellige kildene var også ekstra potente. Det var derfor vanlig skikk å valfarte til disse kildene og vaske seg og legge igjen offergaver i dem for å sørge for et godt år og hindre sykdom. Her i Østfold har vi flere slike kilder. Den mest kjente er Olavskilden ved Trømborg Kirke, dedikert til Hellige Olav, men i degernesfjella har også sin egen kilde; Bolsbota rett over grensen til Halden.
Uansett om du tilbringer kvelden med å se på bålbrenning eller om du er ute og plukker blomster håper vi du har en fin Sankthansaften!
