Femte luke

Fjøsnissen

Vi som vokser opp på gård har ofte et nært forhold til fjøsnissen. Her på gården skjønte vi tidlig at julenissen var en nabo i maske, men fjøsnissen han var ekte. Han bodde på høyloftet, og hvis det skjedde noe gæernt i desember så var det han som fikk skylda. 

Fjøsnissen er en av de eldste juletradisjonene vi har. Nissen er en av de mange vesenene folk mente levde rundt oss, ofte kalt tusser, troll eller underjordiske. Det var ikke unormalt å lagt ut mat til disse underjordiske, sånn for å holde seg på godfot med dem. Denne tradisjonen er svært gammel. Den kan faktisk være fra lenge før vikingtiden og overlever i dag i form av at vi legger ut grøt til nissen på julaften. 

De underjordiske kom i mange former og kunne være både skumle og behjelpelige. Nissen var stort sett på den hjelpsomme siden av skalaen, men var allikevel en noe ambivalent figur. Han hjalp til på gården dersom du behandlet han pent, men hadde et alvorlig temperament og du måtte aldri tro at du var herre på gården. Gården tilhørte nissen og menneskene bare bodde der. Dersom du ikke respekterte han ville han finne på rampestreker. Var du ordentlig respektløs kunne han til og med bli voldelig.   

Nissen hadde mange regler. Man måtte ikke banne for det likte han ikke og man måtte for all del aldri lage bråk på kvelden. En historie fra Idd forteller til og med om en nisse som banket opp en stakkers arbeidskar når han lagde for mye bråk på låven.

Navnet nisse har vi fra Danmark og er den danske varianten av Nils eller Nicolas. Dette navnet er av nyere dato og tradisjonelt har nissen blitt kalt tomte, haugkall, godbonde og gardvord.

Hvor nissen kom fra er vi ikke helt sikre på. Det er de som mener han grunnleggeren av gården som ble igjen på tomta etter sin død for å se etter gården sin.

En annen historie forteller at nissen egentlig kommer fra skogen. Når bonden hogger trær til å sette opp hus og låve på en nyryddet gård blir nissen med på tømmerlasset tilbake og så får han rollen som beskytter av den nye gården.

Det var ikke alle gårder som hadde egen nisse, men det var måter å bøte på dette. Du måtte strikke et par votter og legge dem bak kirken på kvelden. Om vottene var borte neste dag betydde det at nissen hadde godtatt gave og han ville flytte inn på gården din.

Av utseende var han en liten kar, ikke større enn et hestehode. Han hadde allikevel styrken til 20 menn og hvis han vrengte den røde lua si, blei han usynlig. Nissen passet på dyra, og da spesielt hestene. Han kunne gi både bonden og tjenestefolk en klaps dersom dem ikke behandla dyra riktig. Man burde ikke jobbe i låven for sent på kvelden, for da skulle nissen ha fred.  

Det verste du kunne gjøre var å glemme julegrøten. Nissen krevde en stor porsjon med grøt på julaften. Den skulle ha stort smørøye og være kokt på melk. Dette var tiden før kraftfôr, så melk var mangelvare i desember. At folk brukte den dyrebare melka si på å lage grøt til nissen viser hvor viktig han var for dem. Det er mange historier om folk som glemmer å gi grøt til nissen, og han viser ingen nåde.  

Her på gården setter vi ut grøt til nissen vært år. Dette er en hyggelig tradisjon som jeg synes dem fleste burde ta opp. At du ikke har noe låve er ingen begrensing. Kystnissene er ofte med i båten og holder ellers hus i naustet. Nisser kan også bo i trær og under steiner. Nissen er en tilpasningsdyktig type og kan bo hvor som helst. Så uansett om nissen din bor i hagen, låven eller kjøkkenskapet så håper jeg du behandler han pent.